GASSLEVERANDØR: Njord er et olje- og gassfelt i Norskehavet. Gassen som hentes opp her sendes via Kårstø og til Europa. Foto: Thomas Sola, Statoil
Av Tore Killingland, spesialrådgiver klima- og energipolitikk
Den europeiske energidebatten er mindre polarisert, mer pragmatisk og realistisk enn den norske. I Norge går debatten i stor grad ut på at olje- og gassproduksjon står i veien for veksten av fornybar energi. Forunderlig nok blir noen overrasket når norsk olje- og gassnæring påpeker at vi ønsker så mye fornybar energi som det går an å produsere. Det er fordi den ene utelukker ikke den andre.
I Europa har elleve fornybar- og gassorganisasjoner inngått et strategisk samarbeid om å fremme de to energikildene. Dette gjør de for å øke og fremme veksten av fornybar energi, og sikre stabil energiforsyning til sine innbyggere. I USA har de i mange år hatt en felles organisasjon for gass, fornybar og energieffektivisering.
Hvorfor trengs det et samarbeid mellom de ulike energiformene? Et viktig element er at solkraft produseres når solen skinner, men den kan ikke lagres i særlig grad. Det samme gjelder vind. Men forbrukerne vil gjerne vaske klær og lage mat uavhengig av om solen skinner eller vinden blåser. Da må man ha en energiform i bakhånd som kan levere stabile forsyninger av energi. Der kommer norsk naturgass inn i bildet.
Nylig var den europeiske solkraftorganisasjonen Solar Power Europe på besøk i Norge for å fortelle om dette unike europeiske samarbeidet. Det gjorde de sammen med organisasjonen Gas Naturally, gassindustriens bransjeforening på europeisk nivå. De to organisasjonene er tydelige på at de har mye å samarbeide om, til tross for sine åpenbare ulike interesser. Som Solar Power Europe-president Oliver Schäfer sa:
«Da jeg startet i Solar Power Europe for 15 år siden, trodde jeg på et samfunn som var 100 prosent fornybar med en gang. Det er en fin tanke, men lar seg ikke gjennomføre i praksis. Vi trenger en samarbeidspartner som kan forsyne energi når solen ikke skinner, og som har lave utslipp. Da er gass foretrukken partner.»
Det er et inspirerende samarbeid som den norske energidebatten bør lære av.
Vi vet at alle seriøse prognoser tilsier at olje og gass vil dekke store andeler av verdens energibehov i lang tid fremover.
Vi vet at olje- og gassnæringen antakelig representerer den mest innovative og teknologisk nyskapende delen av norsk næringsliv.
Og vi vet at det er en stor sannsynlighet for at kunnskap og teknologi fra denne næringen vil være sentral i overgangen til en mer grønn fremtid. Kan vi da heller skape allianser og strategisk samarbeid mellom fornybarnæringen og olje- og gassnæringen i stedet for å drive aktiv polarisering?
Det brukes allerede mye kunnskap og kapital fra olje- og gassnæringen i utviklingen av fornybar energi. Det er ingen tvil om at dette kan anerkjennes og styrkes i mye høyere grad.
For det er ikke enten eller.
Det er både og.
