Hopp til innhold

Det kan se ut som du har skrudd av JavaScript i nettleseren din. Vi har prøvd å tilpasse siden for bruk uten JavaScript, men det vil dessverre resultere i noe redusert funksjonalitet

Konsekvensutredninger som ikke medførte åpning

Eksempler på konsekvensutredninger som ikke medførte åpning for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel.

Areal på norsk kontinentalsokkel er åpnet for petroleumsvirksomhet i fire større omganger: 1965, 1988, 1994 og 2013. Før et område kan åpnes for petroleumsvirksomhet må det gjennomføres en konsekvensutredning. Først når et område er åpnet vil det kunne tildeles utvinningstillatelser etter fastsatte bestemmelser og på visse miljø- og fiskerivilkår.

En åpningsprosess består av to hovedelementer som sammen skal gi Stortinget det nødvendige faglige grunnlaget til å ta stilling til om et område skal åpnes for petroleumsvirksomhet.

Den ene er en kartlegging av geologien og dermed ressurspotensialet i området. Denne undersøkelsen gjøres av Oljedirektoratet. Bare dersom kartleggingen viser at et område har et ressurspotensial er det aktuelt med en konsekvensutredning.

I en konsekvensutredning blir de næringsmessige, miljømessige og andre samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet i området vurdert. Dette inkluderer mulig fare for forurensning samt de økonomiske og sosiale virkninger petroleumsvirksomheten kan ha og gjøres i regi av Olje- og energidepartementet.

En konsekvensutredning er ikke bare en samling fagrapporter, det er også en demokratisk prosess der alle berørte har mulighet til å komme med innspill og få innflytelse på arbeidet. Både lokale og regionale myndigheter og interesseorganisasjoner skal derfor høres i en konsekvensutredning
På den måten kan ulike interesser veies opp mot hverandre, og en helhetlig beslutning tas.

I Norge er det sjelden det åpnes for konsekvensutredninger med mindre omstendighetene sterkt taler for at et område bør åpnes for petroleumsvirksomhet. Det er imidlertid flere områder som har blitt konsekvensutredet uten å bli åpnet:

  • Troms II ble konsekvensutredet i 1984 og i 1989, og ikke åpnet for petroleumsvirksomhet
  • Skagerrak ble konsekvensutredet i 1994, og ikke åpnet for petroleumsvirksomhet
  • Trøndelag I/Øst ble konsekvensutredet i 1994, og ikke åpnet for petroleumsvirksomhet
  • Nordland IV og V ble konsekvensutredet i 1994, og kystnære deler ble ikke åpnet for petroleumsvirksomhet
  • Nordland VII ble konsekvensutredet i 1994, og ikke åpnet for petroleumsvirksomhet
  • Jan Mayen ble konsekvensutredet i 2013, men daværende regjering valgte å gi Oljedirektoratet mer tid til å sluttføre den pågående ressurskartleggingen av havområdene ved Jan Mayen. Dette medførte at det ikke ble lagt frem noen anbefaling for Stortinget.