Hopp til innhold

Det kan se ut som du har skrudd av JavaScript i nettleseren din. Vi har prøvd å tilpasse siden for bruk uten JavaScript, men det vil dessverre resultere i noe redusert funksjonalitet

Nyhetsbilde
Foto: Mats Bakken

Gass overgår kull

Gass er for første gang større enn henholdvis bunnkull og steinkull i den europeiske kraftsektoren. Utslippene i kraftsektoren faller med 17 prosent på ett år.

Det viser fersk analyse fra tenketanken Ember, basert på data fra EU ETS. I 2020 ble det for første gang brukt mer gass enn henholdvis bunnkull og steinkull i Europas kraftsektor. Kraftsektorens utslipp falt med 17 prosent sammenlignet med 2019, hovedsakelig fordi gass erstattet kull. Selv om fornybar energi er den største bidragsyteren i den europeiske kraftsektoren, kommer om lag 20 prosent av elektrisitetsforsyningen fra gass, noe som er 14 prosent høyere enn i 2015.

– Dette er gode nyheter. Europa har satt seg ambisiøse klimamål, og et av de viktigste klimatiltakene er å stenge ned kullproduksjonen. Vi jobber også med å gjøre gasskraft utslippsfri ved å produsere hydrogen med karbonfangst og -lagring. Hydrogen vil bidra til store utslippskutt både i Norge og Europa. Slik skal vi fortsette å bidra til å nå globale klimamål, sier administrerende direktør Anniken Hauglie.

Norge leverer om lag 25 prosent av Europas gassbehov. Til Storbritannia leverer vi opptil 40 prosent av gassen landet trenger. 

– Norsk gass er viktig for påliteligheten av gass som energikilde i Europa og gassleveransene fra Norge er høye og stabile også nå i den tiden vi er inne i, sier administrerende direktør i Gassco Frode Leversund.

Gassco er operatør av det norske transportsystemet for naturgass.

– Det ideelle hadde vært om vi kunne erstattet all kullproduksjon med fornybar energi. Realiteten er at vi ikke klarer å dekke verdens energibehov med fornybar energi alene, og fortsatt vil være avhengig av fossil energi i årene fremover. I den sammenheng er gass bedre enn kull. Gass er en viktig bro for flere europeiske land fra kull til fornybar energi, sier administrerende direktør Anniken Hauglie.

Gasskraft kan også benyttes som grunnlast, det vil si en produksjon som ikke varierer avhengig av om solen skinner eller om vinden blåser. Som grunnlast konkurrerer gasskraft primært mot kjernekraft og kullkraft.

Oppdatert 21.04.2021 kl. 10.49: I opprinnelig versjon stod det kull, som er erstattet med det som er mer presist: henholdvis brunkull og steinkull.