Steinar Bastesen er en levende legende. Den spreke 73-åringen er fortsatt er i full aktivitet, blant annet som fiskerikyndig på seismikkskip. Norsk olje og gass tok en prat med ham under årets Fisk og seismikk.
Unikt godt
Bastesen, som hadde sin første vakt som fiskerikyndig på Atlantic Surveyor i 1988, mener det er viktig for Norge som nasjon at fisket og petroleumsindustrien kommer godt overens.
- Det er næringer som er viktig for landet og staten. Derfor er det viktig at det er gode regler så begge kan bruke havet, sier Bastesen.
Han mener den norske lovgivningen i all hovedsak har vært flink til å ta hensyn til fiskerinæringen.
- I andre deler av verden kan fiskere oppleve å bli jagd bort av seismikkbåter. Her i Norge er det motsatt, det er fiskebåtene som har forrang. Det er det mange som ikke kjenner til, sier Bastesen, som beskriver den norske reguleringen av fisk og seismikk som unikt god.
Samtidig mener han det er viktig at staten har gode erstatningsordninger for fiskere som faktisk blir hindret av seismikk. Han understreker at vi alt i alt har en god forvaltning i Norge, men at det er viktig å passe på fiskernes rettigheter.
Utfordrende posisjon
Bastesen har lang erfaring som fiskerikynding på seismikkskip, en rolle han beskriver som avgjørende for å få samarbeidet mellom fiskerne og seismikkskipene til å fungere på en hensiktsmessig måte.
- Det handler om å forutse konflikter og så løse dem før de oppstår. Man må forstå hvordan fiskerne tenker og jobber, og man må forstå seismikkinnsamlernes behov. Da kan vi fylle rollen som en viktig rådgiver til de på brua på seismikkskipene, sier Bastesen. Han mener at seismikkyndige er avgjørende for at konfliktnivået mellom petroleumsnæringen og fiskerinæringen skal forbli lavt.
Den rutinerte fiskeren er klar på at seismikk kan ha en skremmeffekt.
- Seismikk er lyd, og lyd kan skremme. Det er klart. Og det er skremmeeffekten som er det verste med seismikk, sier Bastesen, som samtidig advarer mot å trekke generelle konklusjoner.
- Fisk, som alt annet, kan venne seg til lyd over tid. Så det er verst der fisk ikke har hørt seismikk før. Og så avhenger det veldig av fisketype og hva slags fiske som gjøres, sier Bastesen. Han forteller om at han har opplevd at fiskebåter har ventet på at seismikkskip skal bli ferdig, slik at de kan fiske der rett etter på. – Det var for eksempel en linebåt som skulle fiske brosme. Den rømmer ikke, men legger seg på bunn, så de regnet med god fangst, sier han. Samtidig mener han at andre fisk, spesielt sei og lange, gjerne vil dra fra områder der det samles seismikk.
- Det er ikke én fasit, men man må bruke kunnskap og erfaring. Det er derfor de fiskerikyndige er så viktige, konkluderer han.
Å løse problemer
Bastesen, som i 1973 ble tildelt Redningsselskapets sølvbeger med diplom for å egenhendig redde hele mannskapet på M/S Altnes som hadde grunnstøtt i en orkan, har vært både fiskeskipper, hvalfanger og stortingsrepresentant. Han kunne med god samvittighet ha pensjonert seg, men det er totalt uaktuelt. Han er overbevist om at aktivitet er viktig for å ha et godt og lykkelig liv.
- En må huske på at hjernen i bunn og grunn er en maskin for å løse problemer. Den må brukes og tas vare på som alle andre maskiner, sier Bastesen.
